Forsvarsmuseet engasjerte Extended Media til å lage et hovedelement til den internasjonale utstillingen «Vår fru dronning Margrete» (mars 2022 – september 2023) i Besøkssenteret på Akershus festning. Oppdraget vårt omfattet design, produksjon og installasjon av en stor, interaktiv utstilling med en 3D-printet modell av den forsvunne middelalderborgen.
Vi kombinerte digitale teknologier med tradisjonelt håndverk for å skape en mangefasettert utstilling som forteller historien om borgens utvikling. Midtpunktet var en storskala (120 x 80 x 40 cm) 3D-printet modell av middelalderborgen, omhyggelig gjenskapt fra historisk dokumentasjon og arkeologisk forskning.
Prosjektet bød på en betydelig utfordring: å visuelt rekonstruere et byggverk som nesten fullstendig ble ødelagt av brann i 1527. Rekonstruksjonen var et genuint samarbeid mellom fagfolk med ulik ekspertise. Rafal Hanzl fra Extended Media ledet den tekniske utviklingen som kreativ teknolog og teknisk kunstner, og brukte sine ferdigheter innen 3D-modellering, animasjon og interaktive teknologier. Maureen Thomas, som interaktiv historiearkitekt, dramaturg og forfatter, utformet den narrative opplevelsen, og sikret en engasjerende og tilgjengelig presentasjon av historisk informasjon for besøkende. Tom Andersen, historiker, kurator og leder for Besøkssenteret ved Forsvarsmuseet, bidro med essensiell historisk kontekst, sikret rekonstruksjonens nøyaktighet, og forankret prosjektet i solid forskning. Det tette samarbeidet var nøkkelen til prosjektets suksess.
Arbeidet startet med digital skulpturering av borgmodellen i Autodesk Maya, hvor det ble tatt hensyn til kravene for 3D-printing, som veggtykkelse og strukturell integritet.
Vi la stor vekt på den romlige planleggingen for å sikre at den fysiske modellen ble en tro kopi av den digitale. For å gjøre utstillingen mer visuelt slående, brukte vi projeksjonsmapping til å vise bilder direkte på den 3D-printede modellen, og illustrere ulike teorier om hvordan borgen ble bygget. Farget lys ble brukt for å fremheve arkitektoniske detaljer og skape en helhet med de projiserte bildene, og digital skilting ga mer historisk informasjon. I tillegg fantes det en egen interaktiv utstilling, drevet av Unreal Engine, der de besøkende kunne utforske borgen virtuelt og fordype seg i historien.
En virtuell kopi av utstillingsrommet ble laget, inkludert en forenklet representasjon av utstillingsbordet og omgivelsene. 3D-modellen av Akersborg festning ble plassert i dette virtuelle rommet, og speilet dens planlagte plassering i virkeligheten. Viktigst var det at virtuelle kameraer ble posisjonert for å samsvare med de faktiske projektorplasseringene, og virtuelle lys ble brukt til å simulere det projiserte lyset. Ulike visningsmoduser viser forskjellige stadier av oppsettet, inkludert trådrammevisninger for geometrisjekk, skyggelagte visninger for å vurdere komposisjonen, og en UV-visning for kontroll av teksturmapping. Denne prosessen muliggjorde presis planlegging av projeksjonsmappingen, og sikret nøyaktig justering av de projiserte bildene med den fysiske 3D-printede modellen.
3D-printingen av Akersborg-modellen var en iterativ prosess. Den startet med småskala testutskrifter for å validere det digitale designet. Disse testutskriftene ga en håndgripelig vurdering av modellens form, proporsjoner og strukturelle gjennomførbarhet. Nødvendige justeringer eller forbedringer av 3D-modellen ble gjort basert på de fysiske testutskriftene. Dette sikret at den endelige, storskala utskriften ville bli så nøyaktig og strukturelt solid som mulig.
Gjennom arbeidet med modellen fikk vi utforske potensialet i historisk modellering, og dette ga oss kunnskap og teknikker som vi vil bruke i fremtidige prosjekter. Samarbeidet i den «digitale sandkassen«, med verktøy for sanntidskommunikasjon og fortløpende designendringer, var helt avgjørende for å få med historisk ekspertise og sikre en nøyaktig modell.
Resultatet ble en helhetlig og sammensatt utstilling der den fysiske modellen og de digitale elementene gikk sømløst sammen.