Som del av utstillingen “Kampen om Grønland 2.0” ved Interkulturelt Museum (april-oktober 2025) utforsker installasjonen viktige spørsmål om byutvikling, gentrifisering og maktforhold i Oslos bydel Grønland. Jeg ser installasjonen bruke digital historiefortelling for å vise byutvikling, gentrifisering og maktforhold. Installasjonen gjør dette gjennom digital historiefortelling.
Installasjonen gjør om Mine Nilay Yalcins poetiske historie om Nylandsbrua – kalt «det nye lands bro» – til en mystisk dør med gylne sfinkser. Installasjonen lager en interaktiv romopplevelse. Det er mange byggeprosjekter i Grønland. Det er høyere boligpriser i Grønland. Det er press fra byggefirmaer i Grønland. Press får folk og grupper til å flytte. Verket ser på historisk bro som en dør til Grønland. Verket ser på historisk bro som en mulighet for byutvikling. Verket ser på historisk bro som en hellig port. Verket ser på historisk bro som Grønlandsport – en hellig port og inngang til Grønlands mange kulturer. Jeg ser at installasjonen gir folk en ny måte å oppleve Nylandsbrua på. Installasjonen kan bli en ny inngang til Grønland.
Prosjektet ble realisert gjennom nært samarbeid mellom Rafal Hanzl som digital kunstner og teknisk implementerer, og Jannicke Johansen som fotograf og produksjonsdesigner. Dette tverrfaglige partnerskapet kombinerte Hanzls ekspertise innen projeksjonskarlegging og romlig VFX med Johansens kinematografiske fortelleteknikker for å skape et sammenhengende oppslukende miljø.
Installasjonen benytter projeksjonskarleggingsteknologi for å kaste geometrisk stiliserte sfinks-voktere - ikoniske symboler i Oslos byrom - i gyllent lys over museets vegger, og skaper en omsluttende atmosfære som forvandler hele rommet til den mystiske portalen beskrevet i Yalcins fabel. Sfinks-figuren, med menneskelig ansikt, gjengitt i et honningkake-lignende mønster, ser ut til å dukke opp i det varme gylne miljøet, og fungerer som både kunstneriske elementer og kulturhistoriske symboler som er sentrale i diskusjoner om identitet og tilhørighet i Oslos byutvikling.
Audio gjennom hodetelefoner følger opplevelsen med en resitasjon av Yalcins opprinnelige dikt som var inspirasjonen for installasjonen. Den tekniske tilnærmingen fokuserte på å skape en oppslukende miljøopplevelse fremfor tradisjonell skjermbasert visning. Hele rommet er badet i varmt gyllent lys, med sfinks-projeksjoner som skaper dynamiske visuelle fokuspunkter som skifter og utvikler seg gjennom hele visningsopplevelsen.
Den kreative prosessen startet med the store analyse av Mine Nilay Yalcins poetiske tekst. Analysen avdekket hvordan Grønland fremstår som et magisk land med sfinks‑voktere som tester hjertene til alle som vil entre. Jeg var med i teamet som oversatte metaforene til the romlige opplevelse. Romlige opplevelse skulle passe med the temaene i utstillingen. Temaene i utstillingen er gentrifisering, maktdynamikk og samfunnsstemme.
Historisk forskning på "det nye lands bro" og dens betydning som både fysisk infrastruktur og symbolsk Grønlandsport innen Grønland informerte installasjonens konseptuelle rammeverk. I stedet for å akseptere fortellinger som ser på broer og urban infrastruktur som hindringer for fremgang, foreslår installasjonen alternative fremtider der slike elementer fungerer som kulturelt bindende vev og meningsfulle inngangspunkter til mangfoldige nabolag. Denne tilnærmingen engasjerer seg direkte med samtidige debatter om identitet, kulturarv og tilhørighet i raskt endrende nabolag, og stiller spørsmål ved hvordan hensyn til historie og samfunnstilknytning veies mot utviklingspres og bymobilitetspprosjekter.
Samarbeidsprosessen involverte regelmessig konsultasjon med utstillingskuratorer og samfunnsinteressenter for å sikre at installasjonen ville bidra meningsfullt til pågående debatter om Grønlands fremtid. Siden utstillingens åpning i april 2025 har installasjonen tjent som et fokuspunkt for demokratisk dialog om byutvikling og samfunnsdeltakelse. Verket adresserer kjerneteamene i utstillingen: hvordan storskala byggeprosjekter og eiendomsinvesteringer påvirker lokale samfunn, hvordan nabolagsendringer påvirker identitet og kulturarv, og hvilke perspektiver blir hørt i offentlig diskurs om byutvikling.
Installasjonens tilnærming til narrativ arkeologi - å grave frem de mytologiske dimensjonene ved hverdagslig infrastruktur - tilbyr en metodikk for å forestille seg byplanleggingsdebatter på nytt. Ved å posisjonere sfinxen som voktere av samfunnsverdier og kulturarv fremfor hindringer for fremgang, og ved å forestille seg "det nye lands bro" som Grønlandsport - en meningsfull inngang fremfor en barriere som skal fjernes - utfordrer verket dominerende fortellinger om modernisering og forbedring, og engasjerer seg direkte med det provokative spørsmålet: "Må Grønland bli ny?"
Prosjektet inviterer folk til å undersøke egne fordommer om hva som gjør en god by. Prosjektet ber folk tenke på hvordan ulike interesser og stemmer påvirker nabolaget. Prosjektet bruker interaktiv kunst for å lage arenaer der folk kan snakke om makt, lokalt demokrati og fellesskap i omstridte byområder. Prosjektet får oppmerksomhet fra arkitektoniske bevaragsadvokater, samfunnsorganisatorer og digitale kunstforskere. Prosjektet viser hvordan teknologi kan forsterke marginaliserte stemmer i byplanleggingsprosesser. Verket bidrar til voksende internasjonal dialog om museer som alternative offentlige plattformer for flerstemmig samfunnsengasjement, spesifikt med å adressere hvordan maktforhold og lokalt demokrati fungerer i nabolagsuviklingsprosesser der utbyggere, lokale aktører, innbyggere, myndigheter og kulturarvbevaringsgrupper ofte har motstridende visjoner for områdets fremtid.
Installasjonen demonstrerer vellykket potensialet til projeksjonskarlegging som et verktøy for narrativdrevet romlig transformasjon. I stedet for å stole på hodesett eller tradisjonelle grensesnitt, skaper verket et umiddelbart tilgjengelig oppslukende miljø som inviterer til kontemplasjon og refleksjon. Den tekniske tilnærmingen prioriterer tilgjengelighet og inklusivitet, og sikrer at besøkende i alle aldre og teknologiske bakgrunner kan engasjere seg meningsfullt med innholdet. Prosjektet etablerer en replikerbar metodikk for å oversette litterære verk til oppslukende romlige opplevelser, med potensielle anvendelser for andre kulturinstitusjoner som arbeider med å adressere samtidige sosiale problemer gjennom kunstnerisk tolkning.
"Grønlandsport, sfinxen og «det nye lands bro»" er en del av den større utstillingen "Kampen om Grønland 2.0", som adresserer sentrale spørsmål: Hvem blir hørt i debattene om Grønlands fremtid? Hvilke perspektiver og narrativer dominerer den offentlige diskursen? Hva gjør en god by – og for hvem? En omfattende oversikt over hele utstillingskonseptet finnes i Kreativt Forum-artikkelen.
Installasjonen okkuperer utstillingens første rom, og fungerer som en inngangsportal som inviterer besøkende til å vurdere flere mulige fremtider for omstridte urbane rom. Denne plasseringen forsterker verkets konseptuelle rammeverk samtidig som det bidrar til utstillingens overordnede utforskning av hvem som får definere byens fremtid. Utstillingen åpnet med et betydelig offentlig forum med nøkkelinteressenter inkludert Riksantikvar Hanna Geiran, byplanleggingsoffisielle og lokale samfunnsledere, som demonstrerte prosjektets rolle i å katalysere demokratisk dialog om nabolagsendring.
Prosjektpartnere
- Interkulturelt Museum (Oslo Museum)
- Utstilling støttet av Fritt Ord og Bydel Gamle Oslo
- I samarbeid med kunstner Mine Nilay Yalcin og utstillingskuratorer
Varighet: 11. april - 12. oktober 2025
Sted: Interkulturelt Museum, Tøyenbekken 5, Oslo
Mer informasjon om utstillingen finnes på Oslo Museum.